Skal, skal ikke sy noe fint!

Den stille søndagen er her igjen. Det er omtrent en uke siden sist søndag. Jeg er gravid i uke 22 og har nå fått aktivert nesting-genet. Jeg begynte så smått å tro at jeg manglet genet og skulle bli nødt til å ta meg selv i nakkeskinnet for å få fatt i vogn, seng, bodyer og myke kluter. Men det slapp jeg. Nå er jeg heller nødt til å sitte her med nyinnkjøpt symaskin fra IKEA og en bunke med stoff, litt dårlig saks, og en inspirasjonsglød som IKKE står til talentet.

Jeg er i den grad en ateistisk semisatanist kan være velsignet, velsignet med en datter i magen. Det er helt ufattelig fantastisk vidunderlig, og hvert fiber i meg skriker etter å sy kjoler til min kommende engel. Men som første forsøk kan tyde på: Det KAN kreve LITT øvelse.

"Kjolen" er klokelig nok sydd av en oppklippet kosebukse i grå velur som jeg virkelig helt sant har hatt planer om å kaste i snart 2 år. Nå fikk jeg endelig den puffen jeg trengte. For jeg hadde faktisk en mistanke om at jeg ville komme til å angre litt om jeg hadde brukt nykjøpt stoff til dette.

Stoffet som på dette bildet fungerer som bakgrunnsteppe for katastrofen er kjøpt på IKEA. Det var heller ikke dyrt, og jeg har en anelse om at den harde, tettvevde bomullskonstruksjonen vil være enklere å leke med enn den grå veluren som lever sitt eget liv under nålen. Jeg tror tiden er inne for å prøve seg.

Øvelse skal jo gjøre mester! Så spørs det om tålmodigheten min evner å vente på nok øvelse. For jeg er ikke så flink til å holde på med ting jeg ikke får til! Spenning, spenning.... Jeg syr! Så får vi se:)