Alene hjemme for første gang

Löwe var søndag alene hjemme for første gang. Vi sto musestille utenfor døra etter at vi hadde gått fra ham for å se hvor lang tid det tok før protestene (eventuelt) stilnet.

Til å begynne med var valpen hysterisk. Pep, bjeffet og forsøkte å grave seg gjennom sperringene vi hadde satt opp for å unngå støy direkte mot ytterdøra (nabohensyn). Men etter 2 minutter ble det stille - i 30 sekunder. Så var det på'n igjen med desperasjon, men ikke like innstendig denne gangen. Dette varte i 1 minutt før han så var stille i nye 30 sekunder. Etter 5 minutter ble det helt tyst.

Da listet vi oss avgåre for å tenne lys på kirkegården (farsdag). I overkant av 2 timer var vi ute, og da vi kom hjem hadde Löwe sovnet foran buret sitt. HURRA!

Gullungen begynner å bli stor gutt. Snart kan han være alene hjemme mens vi er på jobb. Det blir en lettelse.

For øvrig har han blitt roligere den siste uka. Han er ikke lenger pukka nødt til å leke en halv time mellom alle andre aktiviteter, men kan nå nyte en ettermiddagslur eller bare gnage på et bein i fred og ro. Og så er det jo mye lettere å kose og kysse på ham nå når han ikke slikker, biter og klorer (dog kjærlig) som respons på enhver form for nærhet slik småvalper gjerne gjør.